O - o

O.
O! o!; ke!; vo! ke, mi Gado! o ich Armer! ke mi poti! O weh! Wo, mi mama!; Au! Mi mama boi! Beim Rufen wird <o> oft an den Namen angehängt Pikki-o¯!; Affi-o¯!
Ob efi.
Obacht loekoe hem nimm es gut in O. loekoe hem boen.
Oben na tapo; na tapo-sei. na hopo; na hopo-sei von oben herab kommen komopo na tapo er ist nach oben (den Fluß hinauf) gegangen a go na hopo-sei der Herr ist oben (im obern Stock) Masra de na zoldro er zerriß von oben an bis unten aus a pliti komopo na taposei tee na ondro (besser:) a pliti vo táposei kom tee na óndrosei von oben her vo tapo-sei; vo hopo-sei oben an (am Tisch etc.) na hede-sei wir haben schon oben (vorhin) gesagt wi ben taki na fesi kabá oben auf na tapo; na tapo-sei obendrein na tapo; na tapo jete; moksi nanga dati.
Ober-anführer hédeman. gran-basi -aufsicht, die O.a. führen loekoe da heeli wroko -befehlshaber komandanti; generali -boden kroboi zoldro -fläche da tapo; da tapo-sei flächlich na tapo tapo; fra fra auf e. oberflächliche Weise na wan tapo-tapo-sei fasi; fra fra -gericht gran-kroetoe bigi kroetoe -halb na taposei vo; na hoposei vo — -hand, die O. haben de Masra bekommen winni; tron winniman; tron masra behalten tan masra -haupt granman; kapteìn; hédeman -herr Masra vo kondre -meister gran-basi -officier gran-ofciri -priester gran-domine -schenkel boutoe -stube zoldro -tasse kopi, kopje -zöllner gran-tolnaar.
Obere, der obere Stock einen Hauses zoldro. dem tapo-sei-pranga die oberen Länder dem hóposei-kondre; dem kondre na hopo-sei die Oberen dem grán-soema.
Oberst wan gránsoema (od. hédeman) vo kerki der O. der Teufel da héde-man vo dem didiebri; gran-didiebri das O. zu unterst kehren meki ala-sani kom broeja broeja; drai onder te boven [h.] zu oberst na tapo; na táposei.
Obgleich, Obschon, Obwohl alwasi.
Obhut da hem de loekoe wi.
Oblate òriki.
Obliegen, es liegt dir ob, zu - da joe habi da pligti vo; da joe verpligti vo; da joe wroko vo -.
Obliegenheit pligti; verpligti; wroko.
Obmann hédeman.
Obrigkeit dem gránsoema vo kondre; dem hédeman vo kondre.
Obsiegen winni; tron winniman; kom masra.
Obst dem vroektoe [pl.].
Ochs man-kow; kow; boel, boeloe. kow-meti -hirt kow-man -kalb wan pikìn mankow -zunge kow-tongo.
October Oktober [h.].
Odem, Othem bro. hali bro; bro, blo e. lebendiger O. wan liebi bro vom starken Laufen bekomme ich kurzen O. mi hatti tapo, te mi ron toemoesi.
Oder ofoe; efi. efi - ofoe; efi - efi entweder - oder efi; ofoe entweder das schwarze oder das weiße da blaka-wan efi (od. ofoe) da weti-wan (sonst) anders; no so thue das, oder du bekommst Schläge doe dati, anders joe sa kisi fomfóm; doe dati, no so?, joe sa kisi fomfóm.
Oede woesteìn adj. wan woesteìn-kondre.
Oeffentlich publíki; na fesi vo ala soema.
Oeffnen, sich öffnen hopo. hopo fensre!
Oeffnung horo; mofo. opleif [h.] Oeffnung haben habi opleif; stoeloe blutige Oe. haben stoeloe broedoe.
Oehr, Oehle hai; horo; hede; mofo. da hai vo wan na’nài-horo; hede vo na’nài.
Oel oli; fatoe. robi nanga oli mit Oel salben zalvoe (zalve) nanga oli Oel in's Feuer gießen potti oli na ini faja; soetoe faja Baumöl switi oli Brennöl, Rüböl tingi oli; oli Kokusnußöl kokro-noto-fatoe Leinöl fervi-oli; lein-oli Palmöl ningre-kondre-fatoe; obèe-fatoe Pindaöl pinda-fatoe Salböl smeri-oli wohl-riechendes Salböl switi smeri-oli.
Oel-baum oly`f-boom. oly`f-bergi -blatt oly`f-boom-blati -flasche oli-batra -flekken oli-flaka -krug oli-djogo -zweig oly`f-takki; takki vo da oly`f-boom.
Oester moro foeloe. adv. öfters. nofotron; nofo.
Ofen oven.
Offen hopo; opo. wan hopo grebi mit offenen Augen nanga hopo hai das Geschwür ist noch nicht offen da sweri na broko jete.
Offenbar krin. kom na krin; kom na ala soema hai; komopo na doro; kom openbàar [h.] es wird Alles o. werden ala-sani sa kom na krin.
Offenherzig ópregti. hopo hem hatti gi hem; poeloe hem hatti gi hem.
Offenkundig, es ist o. ala soema sabi; a de bekenti.
Offerbaren meki soema kom sabi; meki a kom na krin. meki hem srefi bekenti gi ich werde mich ihm offenbaren (zeigen) mi sa meki a kom si mi.
Officier ofciri.
Oft nófotron; foeloe-tron; so meni-tron. no so foeloe; no so meni; no so hesi wie oft? hoe meni-tron? etw. oft thun lobbi vo doe dasani wie oft auch immer alwasi doe meni-tron oftmals nofo-tron.
Oheim, Ohm oomoe; tio.
Ohne sondro. sondro frede ohne zu erschrecken sondro vo skreki ohne mich sondro mi ohne daß sie erst die Hände wuschen sondro dem wasi han bifosi.
Ohnerachtet alwasi.
Ohnmacht, Ohnmächtig s. und adj. flauw. a kisi wan flauw; a gowei ohnmächtig werden, in Ohnmacht fallen kom flauw.
Ohr jesi. na oen jesi dia mit offenem Ohr nanga hopo jesi die O. spitzen potti jesi die Sache kam ihm zu Ohren da tori go na hem jesi; da tori kom tee na hem jesi es ist mir zu Ohren gekommen mi kom jeri; a kom na mi jesi einen bei den O. fassen, kriegen teki hem na jesi (bildlich) hali hem jesi er ist noch nicht trokken [sic] hinter den O. dem baka-jesi no dre jete laß meine O. in Ruhe (störe mich nicht) meki mi jesi bro er hat's hinter den O. a habi vo hem na ini hem bele ich werde mir's hinter die O. schreiben mi sa potti hem na zoutoe.
Ohren-bläser gongosá-man. mi jeri dati nanga mi eigen jesi.
Ohr-feige klap na sei fesi; klap. tódebel; madámplas -ring jesi-ringa; ringa vo jesi die Oeffnung dazu im Ohr boro; horo.
Olim na Jan Boké tem; na Jan Pogó (od. Bokó od. Kotó) tem.
Onanie trakroe [sic] pre. pre da takroe pre.
Onkel oomoe; oom; tio.
Opfer offer; ofrandi. tjari ofrandi kom; meki ofrandri [sic]; gi wan ofrandi Opferkasten ofrandi-kisi; kerki-bus [h.] -lamm offer-laam -mahlzeit ofrandi-trakteri -thier offer-meti.
Opfern offer; meki ofrandi.
Orange aranja.
Orden redder-orde [h.].
Ordentlich reti; nanga reti; ordéntliki [h.]. meki wi doe ala-sani nanga reti e ist ein o. Mensch a de wan ordéntliki soema; a holi hem srefi boen auf ordentliche Weise na wan boen order-fasi; so leki a fiti.
Order ordre. gi ordre - empfangen kisi ordre.
Ordinär soso o. Oel soso oli (gemein) gemeene ein ordinärer Mensch wan gemeene soema.
Ordnen potti na order; potti boen; potti potti sani; meki a kom reti.
Ordnung order; reti. potti dasani na order (od. na reti); potti potti sani; meki dasani kom reti (bildlich) meki wan skeki; skeki dasani Gottes Ordnung dasani, disi Gado ben potti (Klasse) lo; spele.
Orgel orgel. pre orgel.
Ort plesi; pee. na ala plesi dem komopo am rechten Orte na reti pee aller Orten álapee, na ala pee.
Ost, Osten oost; oosten. oost-kondre Ost-wind oost-winti.
Ostern paaska (jüdische) paskwa O. feiern njam paaska Oster-fest paaska-feest; ópstaan -lamm paaska-lam.
Othem Lihatlah: Odem.
Otter sneki. sneki-broedoe; kaiman-pikìen (Krokodils-brut) Ottern-gift sneki-vergift.
Copyright © 2003