O - o
O!
o!; ke!; vo!
ke, mi Gado!
o ich Armer!
ke mi poti!
O weh!
Wo, mi mama!; Au! Mi mama boi!
Beim Rufen wird <o> oft an den Namen angehängt
Pikki-o¯!; Affi-o¯!
Obacht
loekoe hem
nimm es gut in O.
loekoe hem boen.
Oben
na tapo; na tapo-sei.
na hopo; na hopo-sei
von oben herab kommen
komopo na tapo
er ist nach oben (den Fluß hinauf) gegangen
a go na hopo-sei
der Herr ist oben (im obern Stock)
Masra de na zoldro
er zerriß von oben an bis unten aus
a pliti komopo na taposei tee na ondro
(besser:)
a pliti vo táposei kom tee na óndrosei
von oben her
vo tapo-sei; vo hopo-sei
oben an (am Tisch etc.)
na hede-sei
wir haben schon oben (vorhin) gesagt
wi ben taki na fesi kabá
oben auf
na tapo; na tapo-sei
obendrein
na tapo; na tapo jete; moksi nanga dati.
Ober-anführer
hédeman.
gran-basi
-aufsicht, die O.a. führen
loekoe da heeli wroko
-befehlshaber
komandanti; generali
-boden
kroboi zoldro
-fläche
da tapo; da tapo-sei
flächlich
na tapo tapo; fra fra
auf e. oberflächliche Weise
na wan tapo-tapo-sei fasi; fra fra
-gericht
gran-kroetoe bigi kroetoe
-halb
na taposei vo; na hoposei vo
-hand, die O. haben
de Masra
bekommen
winni; tron winniman; tron masra
behalten
tan masra
-haupt
granman; kapteìn; hédeman
-herr
Masra vo kondre
-meister
gran-basi
-officier
gran-ofciri
-priester
gran-domine
-schenkel
boutoe
-stube
zoldro
-tasse
kopi, kopje
-zöllner
gran-tolnaar.
Oberst
wan gránsoema (od. hédeman) vo kerki
der O. der Teufel
da héde-man vo dem didiebri; gran-didiebri
das O. zu unterst kehren
meki ala-sani kom broeja broeja; drai onder te boven [h.]
zu oberst
na tapo; na táposei.
Obhut
da hem de loekoe wi.
Obrigkeit
dem gránsoema vo kondre; dem hédeman vo kondre.
Obsiegen
winni; tron winniman; kom masra.
Ochs
man-kow; kow; boel, boeloe.
kow-meti
-hirt
kow-man
-kalb
wan pikìn mankow
-zunge
kow-tongo.
Odem, Othem
bro.
hali bro; bro, blo
e. lebendiger O.
wan liebi bro
vom starken Laufen bekomme ich kurzen O.
mi hatti tapo, te mi ron toemoesi.
Oder
ofoe; efi.
efi - ofoe; efi - efi
entweder - oder
efi; ofoe
entweder das schwarze oder das weiße
da blaka-wan efi (od. ofoe) da weti-wan
(sonst)
anders; no so
thue das, oder du bekommst Schläge
doe dati, anders joe sa kisi fomfóm; doe dati, no so?, joe sa kisi fomfóm.
Oede
woesteìn
adj.
wan woesteìn-kondre.
Oeffnung
horo; mofo.
opleif [h.]
Oeffnung haben
habi opleif; stoeloe
blutige Oe. haben
stoeloe broedoe.
Oehr, Oehle
hai; horo; hede; mofo.
da hai vo wan nanài-horo; hede vo nanài.
Oel
oli; fatoe.
robi nanga oli
mit Oel salben
zalvoe (zalve) nanga oli
Oel in's Feuer gießen
potti oli na ini faja; soetoe faja
Baumöl
switi oli
Brennöl, Rüböl
tingi oli; oli
Kokusnußöl
kokro-noto-fatoe
Leinöl
fervi-oli; lein-oli
Palmöl
ningre-kondre-fatoe; obèe-fatoe
Pindaöl
pinda-fatoe
Salböl
smeri-oli
wohl-riechendes Salböl
switi smeri-oli.
Oel-baum
oly`f-boom.
oly`f-bergi
-blatt
oly`f-boom-blati
-flasche
oli-batra
-flekken
oli-flaka
-krug
oli-djogo
-zweig
oly`f-takki; takki vo da oly`f-boom.
Oester
moro foeloe.
adv.
öfters.
nofotron; nofo.
Offen
hopo; opo.
wan hopo grebi
mit offenen Augen
nanga hopo hai
das Geschwür ist noch nicht offen
da sweri na broko jete.
Offenbar
krin.
kom na krin; kom na ala soema hai; komopo na doro; kom openbàar [h.]
es wird Alles o. werden
ala-sani sa kom na krin.
Offenherzig
ópregti.
hopo hem hatti gi hem; poeloe hem hatti gi hem.
Offerbaren
meki soema kom sabi; meki a kom na krin.
meki hem srefi bekenti gi
ich werde mich ihm offenbaren (zeigen)
mi sa meki a kom si mi.
Oft
nófotron; foeloe-tron; so meni-tron.
no so foeloe; no so meni; no so hesi
wie oft?
hoe meni-tron?
etw. oft thun
lobbi vo doe dasani
wie oft auch immer
alwasi doe meni-tron
oftmals
nofo-tron.
Ohne
sondro.
sondro frede
ohne zu erschrecken
sondro vo skreki
ohne mich
sondro mi
ohne daß sie erst die Hände wuschen
sondro dem wasi han bifosi.
Ohnmacht, Ohnmächtig
s. und adj.
flauw.
a kisi wan flauw; a gowei
ohnmächtig werden, in Ohnmacht fallen
kom flauw.
Ohr
jesi.
na oen jesi dia
mit offenem Ohr
nanga hopo jesi
die O. spitzen
potti jesi
die Sache kam ihm zu Ohren
da tori go na hem jesi; da tori kom tee na hem jesi
es ist mir zu Ohren gekommen
mi kom jeri; a kom na mi jesi
einen bei den O. fassen, kriegen
teki hem na jesi
(bildlich)
hali hem jesi
er ist noch nicht trokken [sic] hinter den O.
dem baka-jesi no dre jete
laß meine O. in Ruhe (störe mich nicht)
meki mi jesi bro
er hat's hinter den O.
a habi vo hem na ini hem bele
ich werde mir's hinter die O. schreiben
mi sa potti hem na zoutoe.
Ohr-feige
klap na sei fesi; klap.
tódebel; madámplas
-ring
jesi-ringa; ringa vo jesi
die Oeffnung dazu im Ohr
boro; horo.
Olim
na Jan Boké tem; na Jan Pogó (od. Bokó od. Kotó) tem.
Onanie
trakroe [sic] pre.
pre da takroe pre.
Opfer
offer; ofrandi.
tjari ofrandi kom; meki ofrandri [sic]; gi wan ofrandi
Opferkasten
ofrandi-kisi; kerki-bus [h.]
-lamm
offer-laam
-mahlzeit
ofrandi-trakteri
-thier
offer-meti.
Ordentlich
reti; nanga reti; ordéntliki [h.].
meki wi doe ala-sani nanga reti
e ist ein o. Mensch
a de wan ordéntliki soema; a holi hem srefi boen
auf ordentliche Weise
na wan boen order-fasi; so leki a fiti.
Order
ordre.
gi ordre
- empfangen
kisi ordre.
Ordinär
soso
o. Oel
soso oli
(gemein)
gemeene
ein ordinärer Mensch
wan gemeene soema.
Ordnen
potti na order; potti boen; potti potti sani; meki a kom reti.
Ordnung
order; reti.
potti dasani na order (od. na reti); potti potti sani; meki dasani kom reti
(bildlich)
meki wan skeki; skeki dasani
Gottes Ordnung
dasani, disi Gado ben potti
(Klasse)
lo; spele.
Ort
plesi; pee.
na ala plesi dem komopo
am rechten Orte
na reti pee
aller Orten
álapee, na ala pee.
Ost, Osten
oost; oosten.
oost-kondre
Ost-wind
oost-winti.
Ostern
paaska
(jüdische)
paskwa
O. feiern
njam paaska
Oster-fest
paaska-feest; ópstaan
-lamm
paaska-lam.
Otter
sneki.
sneki-broedoe; kaiman-pikìen
(Krokodils-brut) Ottern-gift
sneki-vergift.
Copyright © 2003