P - p

P.
Paar paari; toe. toe paari P. und P., paarweise toe-toe; toe nanga toe ein paar Worte wan toe woortoe.
Pabst paus [h.].
Pachten joeroe. joeroe wan gron.
Pächter, Pachtleute joeroe-man.
Pacht-geld joeroe-moni.
Pack, Päckchen paki. wan boen pak Pack-haus pak-hoso -leinwand zeil-doekoe; zeili.
Packen paka; potti sani na ini kisi (fassen, greifen) fassi; kisi; paka pack' ihn! kisi hem!; paka hem! sich packen, (weggehen) komoto pack' dich! komoto de; komoto na mi fesi!; psá!; go vo joe!
Packet pakèti.
Paddel pari, pali.
Pagina blad-zei [h.]; pàgina [h.].
Palast palèis [h.]; hoso. koning-hoso der P. des Gouverneurs granman-hoso.
Palästina Djoe-kondre.
Pallasch houroe.
Pallisadenpalme, und daraus gefertigte Latten prasara. pia ein Haus oder Hütte daraus pina-hoso.
Palme, Palmbaum palm-boom; palam-boom. tjábesi -öl ningre-kondre-fatoe; obèe-fatoe -zweig palm-han; hanoe vo palam-boom; palam-takki.
Panier flagra. hopo flagra das P. weht flagra de wai.
Panisch wan liebi nanga dede skreki.
Pantalons broekoe.
Panther tigri.
Pantoffel moiri.
Panzer pansiri [h.]; borst-wapoe [h.].
Papa papà.
Papagei popekài; popokài. prakíki der große rothe raver.
Papern meki taki taki.
Papier pampira. potti (od. skrifi) na pampira Papier-geld karta-moni; bánknotoe.
Papp, Pappdeckel bord-pampira; deki pampira.
Papp, Pappe páppa.
Pappen, Papp auflegen páppa.
Parabel geersi-tori; odo; gelýkenis [h.]. na odo-fasi.
Parade parade [h.].
Paradies paradysi.
Parat klari. holi hem srefi klari.
Pardon pardòn. gi pardòn P. erhalten kisi pardòn.
Pardoniren pardonèri; pardòn; gi pardòn.
Parfümerien smeri-sani.
Parthei pratìe. treki (od. teki) hem pratie zu eines P. gehören holi nanga hem.
Parthie hipi; party`. wan heeli hipi Tanzparthie dansi-party`.
Paß pasa-brifi; pas.
Passagier pasasiri.
Passah paaska (jüdische) paskwa Passah-fest paaska-feest -lamm paaska-lam.
Passen fiti. a no fiti das Kleid paßt da klosi fiti es mag passen oder nicht te a fiti boen en te a no fiti boen („zur Zeit und zur Unzeit”) auf einen p. wakti hem; seti wakti gi hem.
Passion pina. pina-tori -zeit pina-tem.
Passiren pasá; kom pasá (durch eine Stadt) pasa doro vorbei p. pasá e. Landspitze pasá wan hoekoe er passirt für — a pasá vo —; dem teki hem vo —.
Pastor lèriman. roomsoe pastòor, fader.
Pater fader.
Pathchen pepè-pikìen.
Pathe pepè (die übrigen) getuige.
Patient siki-man.
Patron patròn.
Patrone patròn.
Patrouille patroeli.
Patzig asranti. habi tranga mofo ein p. Junge wan tranga-hai-boi.
Pauke bigi poukoe. fom poukoe; naki bigi poukoe.
Pausiren bro; bro pikinso.
Pavian babòen.
Pech peki. blaka pi; blaka leki patoe-gogó.
Pein pyn; pina. dem sa go pina teego.
Peinigen, gepeinigt werden pina.
Peitsche wipi.
Peitschen wipi; fom.
Pelz boeba. skapoe-boeba.
Pension pensjòen.
Pensum marki; les.
Periode, die weibliche moen.
Perle peri; krala; mooi krala. wan neki peri (od. krala).
Perlhuhn toké.
Perpendikel sringri [h.].
Person soema; perzòn. loekoe na soema perzòn e. kleine P. wan sjatoe soema; atompì ich für meine P. liebe das nicht vo mi?, mi no lobbi dati.
Perspektiv várgyker [h.].
Perücke pruik [h.].
Pest, Pestilenz pest-siki.
Petersilge pieter-seli.
Pettschaft kasjéti [h.].
Pfad pasi. da smala pasi Fußpfad foetoe-pasi Wald-pfad boesi-pasi.
Pfahl postoe; tiki. wan maka na ini skin.
Pfand panti; pand. potti vo panti; gi na (od. vo) panti e. Pf. lösen poeloe panti; poeloe na panti.
Pfänden teki vo (od. na) panti.
Pfanne pan Pfann-kuchen pan-koekoe.
Pfeffer pepre. blaka pepre der Pf. beißt auf den Zunge pepre hati na tongo Pfefferkuchen pepre-koekoe -münzküchel pepre-menti.
Pfeffern potti pepre; pepre.
Pfeife floiti Tabackspfeife pipa die Pf. stopfen stop pika; potti tabaka na ini pipa - anzünden letti pipa die Pf. einziehen (bildl.) saka flei Pfeifenkopf pipa-hede -rohr roer von einer Gipspfeife pipa-tiki.
Pfeifen floiti.
Pfeil pyl. pyl-tiki.
Pfeiler pilari, pilaàr.
Pfennig dritibri (alte Münze, werth 4 Cents).
Pferch pen.
Pferd hasi. na hasi; nanga hasi zu Pf. sitzen sidóm na hasi tapo Krankheit kommt zu Pferde, geht aber zu Fuße weg siki de kom nanga hasi, ma a de gowei nanga foetoe (od. nanga foetoe a de koiri baka) Pferde-arzt hasi-datra -geschirr dem jarba jarba vo hasi („die losen Sachen des Pferdes”) -knecht hasi-man -krippe hasi-baki -mist hasi-kakà -schwanz hasi-tere -stall hasi-stal.
Pfiffig koni.
Pfingsten pinkster [h.]. pinkster-feest.
Pflanze plansòen; wiwiri.
Pflanzen plani. plani plani.
Pflanzung gron; pranasi.
Pflaster pleistri, pleister. potti pleister.
Pflaume pruimi.
Pflegen e. —. loekoe hem. lobbi vo doe; njoesoe vo doe; gewenti seines Amtes pflegen doe hem wroko Gerechtigkeit pfl. holi justici Rath mit jem. pfl. teki wan boen rai na hem; potti mofo makandra; taki makandra.
Pflegi loekoe. da loekoe, disi a ben loekoe mi Pflege-kind kweki-pikìen -mutter króekoetoe mamà; kweki mamà; nenne; pikìn mamà -vater króekoetoe tatà.
Pflicht pligti. doe hem pligti es ist meine Pfl. a de mi pligti; mi verpligti vo —.
Pflock pen.
Pflöcken fassi nanga pen.
Pflücken piki. piki boontje Kaffee piki koffi Blumen piki blómiki; koti blómetje.
Pflug di-soema potti foetoe na pasi en hali hem baka.
Pforte poortoe; doro. da pikìn doro die Pforten des Todes dem poortoe vo dede.
Pförtner mofo-doro-wakti-man; deurwaard, doorwaar [h.].
Pfoste postoe. doro-postoe.
Pfote foetoe. kees’keesi bron hem foetoe.
Pfriemen soetoe.
Pfropf korkoe. kork-treki; trebesón [a.].
Pfropfen enti.
Pfuhl swampoe; kong. faja-zee.
Pfui foei; tja; sja. foei, so wan soema!
Pfund pond; pontoe. talent [h.].
Pfuschen knoei; knoei da wroko.
Pfütze watra sidóm sidóm na strati.
Phantasiren eiri [h.]; taki taki; taki lau-sani.
Pharisäer farisèe-man.
Philister filistri; filistri-soema.
Phlegmatisch bedari. wan bedari soema.
Pianoforte klaviri. pre klaviri.
Picken piki; tjopoe. fouwloe de piki (od. tjopoe) areisi.
Picket pikéti; kolèra.
Pickling, Pickelhering bokoe.
Pike lansri. peki e. P. auf jem. haben habi wan peki na hem tapo.
Pilger, Pilgrim waka-man.
Pille périki.
Pilot loots [h.].
Pilz boekòe.
Pinzel kwasi Einfalts-pinzel tanfoeroe-man; babàu-man; bamoekoe.
Pissen pissi; meki watra; watra.
Pistole pistòol [h.].
Plage trobi; plaag; pina. a nofo, vo ibri-wan dei habi hem eigen pina Plage-geist tróbiman; demekòe-man.
Plagen e. —. trobi; plage; pina; meli; spyti; moferi. koorsoe de trobi hem doro nomó plag' mich nicht! no trobi mi!; no meli mi!; no trobi mi hede! er plagt mich a de trobi mi (neckt mich) a de spyti mi - sehr, (fällt mir lästig) a de moferi mi - der Hunger plagt mich hangri de kili (od. moro) mi sich pl. pina ein geplagtes Leben wan pina-liebi.
Plan prakseri. da prakseri vo hem no sa go doro (Ebene) plein.
Planke pranga.
Plantage pranasi. pranasi-wroko -leben, Landleben pranasi-liebi -neger pranasi-ningre.
Plantschen, Plätschern pre nanga watra.
Plapperer, Plappertasche taki-taki-man.
Plappern meki taki taki.
Platt plata. a lidóm plata na gron.
Platte plaati. wan goutoe plaati (glatze) pili-hede; krebi-hede (Platt-eisen) triki-isri.
Platten triki das Kleid ist noch nicht geplattet da klosi no triki jete.
Platterdings nicht kweti kweti; no no, kweti kweti; na kondre.
Platz plesi. plasi (Raum) pasi einem Pl. machen gi hem pasi; meki pasi gi hem mach' dem Herrn Platz! gi bakra pasi! Kirch-platz kerki-plasi ein umzäunter Platz pen.
Platzen pliti; barste.
Platzregen man-arèen.
Plauderer, Plaudertasche waka waka-mofo; ron ron-mofo.
Plaudern taki tori. taki tori makandra.
Plötzlich na wan bro; onverwakti; pram pram; moesoe moesoe.
Plump grofoe.
Plündern e. —. poeloe alasani na hem han; foefoeroe hem sani.
Pöbel dem soso-soema; dem strati-soema.
Pöbelhaft na wan gemeene fasi. wan gemeene soema.
Pochen naki; fom. naki doro; fom doro das Herz pocht mir mi hatti de naki (od. fom); mi hatti de djompo djompo auf etw. pochen meki hem srefi bigi nanga dati (od. na dasani tapo); potti vertrouw na dasani tapo.
Pocken poki; dem ogri poki. poki; kow-poki Pocken-narbe poki-marki.
Podagra jekti na foetoe.
Poët síngiman.
Pökeln potti na zoutoe; zoutoe; pekri [h.].
Poliren frifi; robi; poliri [h.]; meki a kom blinkri.
Polizei polisi. skoutoe [pl.] geh', ruf' die Polizei go, kali dem skoutoe etw. bei der P. angeben go na fiskali (zum Staatsprokurator) Polizei-diener skoutoe.
Polster koensoe.
Poltern meki ba’bari; meki spektakel [h.].
Pomade pomadoe.
Pomeranze soewa aranja.
Pomp prodo; gendri.
Pompelmuß pompel-moesoe.
Pond pondo.
Popanz boebòe.
Portion pòrsie; ransòen.
Porträt printje; portréti.
Porträtiren e. —. poeloe hem portréti; poeloe hem.
Portulak porslèin.
Posaune skuifi-trompèt. blo skuifi-trompèt.
Positur posturi.
Possen prefoeroe; prefoeroe-taki; prefoeroe-sani; kroktoe; kees’keesi-sani. prefoeroe; meki kroktoe [h.]; meki grap [h.]; meki kees’keesi-sani einem e. P. spielen dreigi hem.
Possenmacher prefoeroe-man; spotoe-man; grap-man [h.].
Possierlich kroktoe [h.].
Post brifi-post; post [h.]; meil [h.].
Posten, Post possoe.
Potztausend ka!; kei!; mi mamà!
Pracht mooi; mo’mòoi; mo’mòoi-fasi. glori-fasi; majesteiti-fasi.
Prächtig toemoesi mooi; mooi vo troe.
Prahlen taki bigi; meki hem srefi bigi; njam mofo; prodo.
Prahlhaus, Prahler mofo-man.
Prahm pondo; kroes’kroesoe.
Prangen mit prodo nanga; meki prodo nanga.
Pranger skavót. de na skavót.
Präpariren meki klari.
Präsent presenti zum Pr. geben gi vo presenti.
Präsentiren presenteri präsentir' dem Herrn einen Stuhl presenteri Masra wan stoeloe; gi Masra stoeloe; potti wan stoeloe gi Masra.
Prasseln meki pra pra.
Prassen gi boda doro.
Predigen preki. preki da tori (od. da evangèlium).
Prediger preki-man; leri-man; dòmine.
Predigt preki; preki-kerki. dòmine-wroko; -lèri-man-wroko.
Preis (Lob) prys; bigi nem; glori. prys einen höhern Pr. fordern, als recht ist haksi moro moni, leki a fiti.
Preisen e. —. pryze hem; gi hem bigi nem; hopo hem nem.
prellen e. —. kori hem.
Preßhaft malengri.
Presse persi, pers [h.]. wien-persi [h.].
Pressen persi [h.]; masi; kwinsi.
Pretzel krakling.
Priester dòmine. grándòmine.
Priester-amt dòmine-wroko. dòmine-klosi -rock domine-hempi -thun domine wroko.
Principal patròn. mi patròn.
Prinz prins. gran-prins.
Prinzessin princés [h.].
Prise snuifi.
Pritsche bresi, bres.
Probe tesi; proef [h.]. vo tesi; vo proberi; vo proef; vo loekoe gib mir ein Band zur Pr. gi mi wan linti vo loekoe - ein Glas Wein zur Pr. - wan glasi wien vo tesi (od. vo proef) eine Pr. machen proberi auf die Pr. stellen tesi; proberi.
Probiren tesi; proberi. so langa joe no kweri hoedoe, spaandri no sa fadóm; te joe no liebi na wan hoso, joe no sabi, pee a lekki.
Procent procenti. tin procenti.
Proceß procés, procési. seti procés nanga hem den Pr. entscheiden koti da procés - gewinnen winni da procés.
Profession ambagt [h.].
Profhezeiung profèti-tori.
Profit winst; winni. meki winst.
Profos profosoe.
Promeniren waka koiri; koiri; koiri koiri.
Prompt prontoe.
Prophet profèti, profèt. da wet nanga dem prosfèti-boekoe [sic] er sprach durch den Mund des Pr. Jeremias a taki nanga mofo vo profèt Jeremias.
Prophetisch na profèti-fasi. wan profèti-woortoe.
Prophezeien taki na profèti-fasi; taki profèti-tori (voraussagen) taki na fesi; pramisi na fesi; pramisi.
Proselyt wan soema, disi ben kenki hem reliesi; proseliti [h.].
Proviant provisie. makzìen -meister makzìen-meester.
Prüfen tesi, fili; tesi en fili; proberi; ondersoekoe; examineri; wegi. ondersoekoe hem srefi; fili hem hatti die Geister pr. tesi dem geest.
Prüfung tesi; ondersoekoe. examen [h.].
Prügel tiki; kodja [a.] einem mit dem Pr. danken, (Stank vor Dank) tangi vo boen da kodja (Schlägel) fomfóm; tiki Pr. bekommen kisi fomfóm; kisi tiki.
Prügelei feti.
Prügeln naki; tiki; fom nanga tiki.
Prunk prodo.
Prunken prodo; meki prodo.
Psalm psalm (pisari). psalm-boekoe.
Psalter psalm-boekoe (Instrument) harpoe.
Publik publiki.
Pudding poedoen. tomtóm.
Puder poeiri.
Pudern strooi poeiri.
Puffen e. —. boekoe hem, poesoe hem.
Pulle (irdener Krug) djogo.
Puls pols, polsoe. fili hem pols (bildlich) fili hem mofo.
Pult skrifi-kisi (Schießpulver) kruiti Pulver-horn kruiti-poetòe.
Punkt punt [h.].
Pünktlich prontoe; na reti tem; precìes [h.].
Punsch ponsoe, pons [h.].
Puppe pop'ki, pópiki.
Pur soso; wawán; krin. soso watra ich trinke puren Wein mi de dringi soso wien.
Purganz, Purgirmittel poergàsi. dringi wan poergàsi.
Purgiren stoeloe; poergeri; laxeri.
Purpur purpur [h.]. purpur-klosi -mantel purpur-manter.
Putz mo'mòoi, mooi-mooi; mo'mòoi-sani.
Putzen meki a kom mooi; krin dasani Schuhe p. krin soesoe; blaka soesoe ein Licht p. koti kandera; snoitri kandera Messer krini nefi die Zähne bosro tifi; robi tifi; krin hem mofo die Nase figi hem noso; blo hem noso sich p. weri mooi klosi; weri mooi; poeloe hem fors; dres hem srefi.
Putz-scheere kandera-sesèi. snoitri, snuitri.
Copyright © 2003